Kjærlighetslivet er en del av den personlige utviklingen som alt for ofte blir oversett. Det legges litt for ofte skjul på at en av grunnen til at vi ønsker å utvikle oss som mennesker er å bli mer attraktive for eksisterende eller potensielle partnere – og også at det å jobbe med personlig utvikling har en slik effekt enten man tenker over det eller ei. Når du blir en modig, sterk og selvsikker person som unngår selvdestruktive vaner og atferd som gjør deg svak, så vil også andre oppdage hvor mye du har å by på.

Visste du at de aller fleste ufrivillig barnløse i dag ikke er par som rent fysisk ikke greier å bli gravide, men mennesker som ikke greier å finne seg en partner som vil ha barn med dem? De fleste av disse er menn, og mange av dem forblir enslige og barnløse livet ut fordi de aldri blir kjent med forførelsens kunst.

Det å bli kjent med en kvinne og innlede et forhold er nemlig ikke noe som ligger naturlig for de fleste menn, det må også læres på samme måte som det meste annet her i livet. Hvis du da ikke har gode rollemodeller i oppveksten, kan det bli vanskelig. Om du da i tillegg ikke jobber hardt med personlig utvikling og tilegner deg de egenskapene som er viktige, blir det ofte håpløst å innlede og vedlikeholde et kjærlighetsforhold. Selv blant de som finner noen, er det jo sjelden at lykken blir varig.

Mye av bakgrunnen er også at samfunnet i dag ofte gir et villedende inntrykk av kjærlighet og seksualitet, som tar utgangspunkt i ideologisk ønsketenkning heller enn biologiske fakta om menn og kvinner. Den som skal lykkes med kjærligheten bør i noen grad innstille seg på å glemme den sosiale programmeringen og i stedet forstå menneskets evolusjonære programmering.